Hva gjør vi?

Våre marine aktiviteter

Tareskogen

Tareskogen er havets eget matfat, leveområde og renseanlegg, og skaper samtidig et unikt økosystem med et mangfold av arter.

Tareskoger og makroalger tar næring direkte fra sjøvannet den vokser i, trenger ikke gjødsles og bidrar til en reduksjon av CO2 i atmosfæren og i havet. Både naturlige tareskoger og dyrket tare binder CO2. Mesteparten av dette føres naturlig tilbake til de øvre vannmassene eller atmosfæren når biomassen brytes ned eller forbrukes. Mesteparten av den gamle taren transporteres med havstrømmene til dypere hav der den blir en del av det sedimenteringsprosessen.

En viktig sekundæreffekt av å reetablere tareskogen, er at det blir mer liv i havet. Taren forsyner nemlig fisk, sjøpattedyr og fugler med betydelige mengder mat. Tareskogene er også et godt skjulested for fisk og smådyr.

Tarefadder leter aktivt og støtter teknologi, forskning og forretningsmodeller som kan utnytte klimapotensialet til tareskog. Både tare og makroalger benyttes allerede som dyrefôr, mat og tilsetningsstoffer i mat. Framskrittene som har blitt gjort i de siste årene peker på muligheten til å bruke biomasse i stedet for fossile råstoff. Slike positive tiltak vil bidra til å ytterligere forbedre klimaregnskapet ved taredyrking.

Tareskog-12-05-2013_10
Fjæra-28-03-2016_22_standing

Taredyrking

Taren vokser naturlig på havbunnen ned til 50 meters dybde, mens makroalger dyrkes mest effektivt langt fra land i dypere farvann. Makroalger har ikke røtter, men et festeorgan som de bruker til å sette seg fast på steiner. Taren setter i gang fotosyntese og er derfor avhengig av sollys. Derfor trives de best fra 1 til 25 meters dyp.

Ved dyrking av makroalger settes det ut kulturer med tare som er nær havoverflaten. Makroalger trives best langt ute på havet der temperaturene er mer stabile, og vannet er klarere enn langs kysten. Innenfor grunnlinjen av norskekysten kan man dyrke ca. 75 tonn tare per hektar. Ute på kontinentalsokkelen fordobler vekstpotensialet seg til 150 tonn per hektar.

Ved å deponere dyrket tare på store havdyp kan vi bidra til aktivt å fjerne CO2 fra atmosfæren og de øvre vannlagene i havet.

Dyrking av tare på marine plantasjer har vanligvis som hovedmål å dyrke så mye tare som mulig uten at det fører til negative konsekvenser. Taredyrking krever lite arbeidskraft da mye av arbeidet blir utført av maskiner. Ved profesjonell taredyrking er det estimert et høstingspotensiale på 70 til 200 tonn tare per hektar per år. Med den rette tekniske utvikling og interessen i markedet kan tareindustrien raskt oppskaleres langs store deler av kysten.

Tareanlegg kan fungere som kunstige habitater og etablere dyresamfunn lik naturlige tareskoger. Dyrket tare bidrar som en matressurs for bunnlevende organismer og bidrar til økt biologisk mangfold. Taredyrking kommer heller ikke i konkurranse med naturlige populasjoner av planteplankton om opptaket av næringsstoff fra sjøen.

Interessen for dyrking av makroalger er stor i Norge, og det er anslått at potensialet er 20 millioner tonn per år. For å sette dette i perspektiv, så er den nåværende produksjonen på ca. 200 tonn per år.

Reetablering av tareskog

Reetablering av tareskog fanger langt mindre CO2, faktisk «bare» 4 tonn per mål. Likevel har slike aktiviteter kun positive synergieffekter. En reetablering av tareskogen vil skape nytt liv på havbunnen og samtidig tiltrekke seg dyr og planter til området. Det er estimert at områder der det reetableres tareskog blir et naturlig habitat for milliarder av smådyr. Det kreves mye arbeidskraft for å reetablere en tareskog og arbeidet i havet må utføres av dykkere.

Reetablering av tareskog kan kanskje virke som en dråpe i havet. Men sannheten er at små og naturlige tiltak i havet får store og positive virkninger for biologisk mangfold. Endringene skjer nesten så fort at vi kan se det med det blotte øyet. Tareskogen som kommer til, renser vannet, lagrer karbon og tiltrekker seg planter og dyr som får en ny plass å formere seg på og leve i.

Laminaria-14-02-2017_12

PROSJEKTBESKRIVELSE

Arbeidet med reetablering av tareskog

Det kan være store ulikheter på vekstvilkår for tareskog i havet og det er derfor viktig å finne de riktige områdene å arbeide på og tilpasse tiltakene i forhold til lokasjon. Arbeidet med kartlegging, fjerning av kråkeboller og dokumentering av effekt, involverer stor grad av planlegging, organisering og gjennomføringsevne.

Kartlegge arealer

For å identifisere områder med gunstige levevilkår for taren, benyttes modeller som samler data om temperatur, vannstrømmer, lysintensitet, saltholdighet og næringssaltkonsentrasjoner, samt mulige synergieffekter som tiltakene har på biologisk mangfold i havet. Her benyttes Kystverkets marine grunnkart i kystsonen, Flyfoto fra Statens Kartverk, Multikart fra Asplan Viak, samt visuell befaring med dykkere og kamera.

Utvalgte kriterier for å identifisere arealer:

  • Havdybde
  • Steingrunn
  • Skråningsforhold
  • Strømforhold
  • Eksisterende kråkebollebestand
  • Eksisterende tareskogbestand
  • Arealkonflikter/aktiviteter

Fjerne kråkeboller

Oppgaver

  • Registrere bestand
  • Dokumentere tilstand
  • Fjerne kråkeboller
  • Dokumentere fangst
  • Overvåkning og predatorkontroll av reetablert tareskog

Dokumentere effekt

Målsetning

  • Identifisere effekt av aktiviteter
  • Fremstille konklusjoner fra forskningsresultatene
  • Identifisere aktiviteter som kan bidra til effektivisering
  • Legge et godt fundament for opprettelsen av norske sertifiseringsløsninger for reetablering av tareskog
  1.